Utvikling 

 Av

Åge Grønning

”I gamle dager” er et velkjent uttrykk. Hva forbinder du med dette uttrykket? Da du var ung kanskje, eller da dine foreldre eller besteforeldre var unge? Spør du et barn i femårsalderen, kan ofte svaret være; da bestefar var ung og dinosaurene var på Jorden.

I barnefortellinger brukes dette uttrykket ofte. Skal man i slike barnefortellinger bevege oss noe  lengre tilbake i tid, sier vi gjerne, i riktig gamle dager. Drar vi litt ekstra på, bruker vi kanskje uttrykket oldtiden. Da dukker det med en gang opp et naturlig spørsmål, eller en konsekvens. Hva heter så tiden før oldtiden? Tippoldetiden?

Slik kan vi fortsette i det uendelige.

Men hva skjedde her på Jorden i riktig gamle dager, og hvor kom mennesket i fra?

Hvem har svaret? I diskusjonens hete blir det som oftest henvist til det eksakte riktige svaret, eller sannheten? Hva mener du, har du et svar? Er det Bibelen/kirken, som har det riktige svaret, eller må vi vende oss til vitenskapen for å få et godt dokumentert fasitsvar? Hva med en kombinasjon av disse to?

I kristendomstimen i sin tid ble vi fortalt om skapelsen, at Gud skapte Jorden og menneskene Adam og Eva. I naturfagtimen gjerne samme dag, ble teorien om en slik skapelse nærmest latterliggjort til fordel for en mer vitenskapelig teori om en blind utvikling fra ingenting av.

I dag eksisterer det en slags korrekthet blant de fleste at når ”noe” blir omtalt som vitenskapelig. Da blir dette ”noe” hurtig oppfattet som sant.

Hva sier så vitenskapen om menneskets tilblivelse? Jo den gir oss den fantastiske forklaringen på en blind utvikling fra ingenting, null zero… til dagens menneske, ikke bare mennesket, men alt som lever på kloden fra bakterier og insekter til dyreriket og planteriket.

Fundamentet for en blind evolusjonsteori er at det aldri har funnet sted noe som kan kalles for  en kreativ intelligent årsakssammenheng, skapelse eller konstruksjon. Alt har forgått på slump, og blitt til ved rene tilfeldigheter.

Denne teorien (hypotesen) at alt er blitt til ved tilfeldigheter i en blind utviklingskjede frem til i dag, er faktisk hovdedogmet på universitetene. Hva med deg? Har du tenkt på at hvis du ikke anerkjenner disse spekulasjonene, stiller du svakt hvis du ønsker deg en karriere f.eks som antropolog eller filosof.

Teorien forteller at mennesket, altså du og jeg,  er et resultat av at tilfeldige aminosyrer fant hverandre i det boblende urhavet for æoner av år siden, og rent tilfeldig dannet en korrekt DNA spiral, og at denne rent tilfeldige DNA spiralen fant ut at den ville dele seg i to og så fire osv. Hva er sannsynligheten for at en komplisert DNA kjede kan begynne å foreta kompliserte dupliseringer som til slutt ender opp som en flodhest eller en blåhval?  Den er lik null. Tenk litt på det.

Vel. Her hjelper det ikke så mye med sunn fornuft og logisk sans, når tordenrøsten fra det akademiske konsensus svever over vannene.

Det skjedde, sier ekspertene med den aller største selvfølgelighet. Og hvis du er av dem som tviler,  får du gjerne høre; Tror du virkelig ikke på en blind utvikling? Så kommer hersketeknikkene som perler på en snor  i form av forskjellige utsagn som; ”Teorien er jo bevist”. ”Utviklingslæren er like sikker som tyngdekraften”.  Er den det? Hva skjer hvis du tar en tur med et romskip? Da opphører tyngdekraften.? På samme måte er det med utviklingslæren. Tar man en liten tur over bakken og får en billedlig oversikt over hva teorien baserer seg på, opphører tyngdekraften. (Man ser og merker at argumentene for en blind utvikling begynner å sveve.)
Men tilhengerne av teorien kverner videre, de sier; Etter at denne DNA spiralen var på plass, utgjorde den selve nøkkelen eller koden til å videreføre liv i alle fasonger. DNA spiralen lot seg fange opp i en membran eller en tilfeldig plasmaklump, den aller første, for så å gjennomgå dramatiske celledelinger.  Etter at den aller første celledelingen var et faktum, oppsto en plutselig forandring. Fra da av fulgte alle celledelingene en streng lovmessighet. Hvor kom den lovmessigheten fra? En amøbe delte seg og ble til to amøber, så etter noen millioner år ble amøben til en salamander, så krøp salamanderen opp fra havet og ble til en øgle, så til dinosaur, så ape og flodhest,    og til slutt mennesket.

Det hele blir understøttet og begrunnet med at det var tidsfaktoren i prosessen som førte til alle disse forandringene. Millioner av år, der har du det.  Naturen fikset så resten. Den trengte bare x-faktoren ”tid” for å komme i gang, så fikset naturen det til og med slik at uheldige celledelinger ble undertrykt, slik at de sterkeste og beste cellene overlevde ved det som med den største selvfølgelighet kalles for naturlig utvalg.
På veien fikk celledelingen hjelp av andre byggesteiner som mutasjoner som i virkeligheten er en nedbrytning, dvs en degradering eller tilbakeskritt for cellen. Til slutt har selvsagt fandens oldemor hatt en finger med i spillet (utviklingen) skal man
tro Darwin.      

 Tidsfaktoren er med andre ord det sterkeste argumentet i denne blinde utviklingsteorien.

Ok. La oss ta for oss et tankeeksperiment. La oss tenke oss at en kategori 5 tornado feier over en dumpingplass for gamle biler, bildeler og metallskrot. Tornadoen tar med seg bildeler og skrot opp i luften og suser avgårde mens skrotet blandes godt sammen. Etter noen hundre meter med kraftig sentrifugering, dumper tornadoen bildeler og skrot over et større område. Men noe underlig har skjedd underveis, serru… tilfeldighetene har villet det slik at tornadoen har blandet skrotdelene så utrolig bra sammen at det har dannet seg en helt ny bilmodell klar til å brukes.

                                                        

Den første bilen i historien som er blitt til av seg selv, står nå på en høyde i terrenget og glinser i solen med flere lag med glinsende klarlakk.  Tull ikke sant, fullstendig crap, går ikke an, man er da ikke dum?  Ikke?  Hva om vi sier at denne tornadoen virvler av gårde i 200 millinoer år og så slipper fra seg skrotet, dvs bilen? Er det ikke da en aldri så liten sannsynlighet  for at det kan bli en bil ut av det? Nei, sier du bestemt og rister på hodet.  Ok, la oss legge på 200 millioner år til. Da er du vel enig? Husk på at da har naturen brukt hele 400 millioner år på å lage en bil, det må da du akseptere? Ditt logiske tenkeapparat vil nok sannsynligvis også avvise en slik teori uansett hvor mye tid det har gått, fordi det strider mot alt du kjenner til av fornuft og logikk, ikke sant?

Men ikke hvis du samtidig blir medlem av Tornadosekten, med sine tre ukentlige utviklingsmøter hvor de hauser opp stemningen og forteller at en kategori 5 tornado er opphavet til bilen.  Da hjelper det lite med at du kaller deg fornuftig, er intelligent, logisk og kritisk. Umerkelig glir du inn i en slags kognitiv transe og åpner opp for en fri flyt av dogmatisme pakket inn i et suggerende fellesmantra. Du føler felleskapet og ensrettingen. Det som da har en tendens å skje i slike miljøer,  er at du ikke har kontroll over i hvilken retning Tornadosekten påvirker deg..  Kanskje vi kan trekke sammenligningen med hypnose. Det finnes også andre ord og uttrykk for en slik påvirkning, det heter hjernevask, eller ”mind controll”. Manipulering og en massiv propaganda har fått deg til å endre syn, sammen med det faktum at alle rundt deg også har akseptert den nye teorien.  Når en løgn blir uttalt ofte nok, blir den en sannhet, sa Hitler. Tilslutt er du blitt en lydig ensrettet person som tror det de andre i Tornadosekten tror, at den helt nye bilen som datt ned fra himmelen er blitt til av seg selv.

Et menneske er mange millioner ganger mer komplisert enn en bil, likevel reagerer ikke dagens opplyste mennesker på at aminosyrer som virvles opp med en tornado faller ned igjen som et menneske.

Der har du utviklingslæren. Velbekomne om du vil godta den, det er ditt valg.

Er ikke sammenligningen relevant sier du? Hvorfor ikke? Hvis du begynner på et forsvar av  dette utviklingsdogmet, beveger du deg med lyshastigheten inn i et forklaringsproblem.

Men å tro at det har skjedd en utvikling, er noe helt annet. Da kan vi plassere utviklingsteorien i "fringe" kategorien, som det å tro generelt. Å tro på Julenissen, å tro på Gud, å tro på den avskyelige snømannen, og tro på at det blir færre bomstasjoner, osv.

Det er millioner av mennesker som mener at Bibelen gir oss den riktige forklaringen på menneskets opprinnelse, at Gud skapte, eller Gud konstruerte mennesket.

Hva har vi da? Jo, to diametralt forskjellige forklaringer på oldtidshistorien og hvordan vi mennesker er blitt til.  Skapelse kontra blind utvikling.

Hva med en tredje forklaring? Den finnes nemlig og kalles for intervensjonsteorien. Dette er en teori som forteller at ”noen” dvs utenomjordiske kom til Jorden i sin tid og foretok en oppgradering på en allerede eksisterende art som vi kan kalle for homo erectus. I denne teorien har homo erctus og andre levende arter på Jorden allerede vært her i millioner av år.

Disse utenomjordiske blandet sitt DNA med homo erectus og frambrakte ”skapte” homo sapiens. Sprø teori ikke sant, helt på trynet vil noen si, men synes du den er mer "på trynet" enn de to andre teoriene?
Hvis det er slik at noen i sin tid har kommet her til Jorden med et slikt høyt kunnskapsnivå, må de på et eller annet tidspunkt lagt igjen spor etter seg?

Akkurat, vi har jo mennesket, homo sapiens, men det er vel kanskje ikke bra nok eksempel. Hva med artefakter, hva med nedskrevne beretninger?

I søken etter historiske svar er det en nødvendighet å undersøke hva fortiden har å fortelle oss. Artefakter, dvs gjenstander som er laget av mennesker eller andre intelligente vesener, forteller mye, men ikke alt. Slike funn forteller ikke hvordan de gjorde det.

En megalitt på 1650 tonn som er hugget ut av fjellet og finslipt, forteller at her har det vært intelligentsia og teknologi i sving for lenge siden.. Så blir spørsmålet; Hvor lenge siden, og hvem laget dem,  og hvorfor? Ja si det. Her sirkulerer mange meninger som er farget av forskerens historiske orienteringsevne, kunnskap, trossystem og påvirkning fra konsensuståken.

Ingen som forsker på menneskets opprinnelse eller sivilisasjonens begynnelse, kan si at de vet med sikkerhet, eller har svaret. De kan kun sannsynliggjøre i større eller mindre grad. Det som i et øyeblikks ekstase blir slått fast som et faktum som et u-gjendrivelig bevis, kan senere på bakgrunn av nye opplysninger vise seg å være feil, ikke bare litt feil men fullstendig på jordet. Det er ofte vanskelig å svelge for dem som kanskje har brukt 30 år på forskning, en forskning som siden viser seg å være fullstendig feil.

Det vi har å forholde oss til,  er et kolossalt stort puslespill som skal settes sammen, og hvor mesteparten av brikkene mangler. De som allerede er tilgjengelig blir forsøkt føyet sammen i forskjellige konstellasjoner for å se om det kan fortelle oss noe. Dette er en måte å sannsynliggjøre på, og prøve å se sammenhenger og få til en mulig forklaring på noe som har vært en ukjent faktor x  i lang tid.

The history of science shows that theories are perishable. With every new truth that is revealed we get a better understanding of Nature and our conceptions and views are modified. – Nikola Tesla