Kopping

 

Kopping er en alternativ behandlingsmetode som tar sikte på å benytte undertrykk til å bedre sirkulasjonen i huden/muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyningener dårlig, for eksempel etter en skade.

Kopping utføres med sugeskåler av glass eller metall, eller en maskin som øver negativt trykk ved å skape undertrykk. Ved tradisjonell behandling med akupunktur utføres det fortsatt kopping ved at man brenner visse urter eller bomull i koppen for å danne vakuum. Deretter plasseres koppen på huden. Koppene kan plasseres i varierende antall på kroppen, skuldre, nakke, langs ryggrad, bryst osv. Normalt får koppene sitte i ro i 5-10 minutter.
Kopping kan også brukes til å massere med, ved at en kopp beveges i et bestemt mønster over huden.

Teori

Målet ved kopping og vakuumbehandling er å «åpne» lukkede, kalde områder, og eventuelt dempe aktiviteten i stressede varme områder. Selve behandlingen kan være ubehagelig eller til og med smertefull. Behandlingen brukes blant annet ved muskel- og leddsmerter, nakkesleng, hodepine, migrene dårlig blodsirkulasjon eller som støtteterapi ved annen form for behandling.Pasienter med blødningsforstyrrelser, sukkersyke, kreft eller gravide behandles ikke. Man unngår også pasienter med alvorlige psykiske lidelser eller som er i psykisk ubalanse. Alvorlige hjertesyke og andre pasienter med dårlig allmenntilstand må vurderes av lege før behandling.

Kopping bygger på teorien om at kalde soner på kroppen indikerer smerte og dårlig blodgjennomstrømning, og at det skal være en sammenheng mellom sirkulasjonen i huden, muskulatur og de indre organene. Kopping eller vakuumterapi er en gammal terapiform innenfor både vestlige og østlige kulturer, og har også i Norge vært tradisjon i lang tid. Fram til 1920 var såkalte ”koppekoner” registrerte som egen yrkesgruppe i Kristiania. I dag finnes det utøverer av kopping blant alternative terapeutar og fysioterapeutar.

Historikk

Overflatevitenskap» (Surface Science) er en ny teori utviklet av de to russiske legene Mikhael Bazanov og Valerij Kuotcheruok. Denne teorien så dagens lys i 1985 da de arbeidet ved avdelingen for nukleærmedisinsk diagnose på sentralsykehuset i Novosibirsk, i daværende Sovjetunionen.

De to legene gjennomførte systematisk testing av alternativmedisinske teorier med skolemedisinsk diagnoseutstyr. De gjennomgikk systematisk teorien bak klassisk akupunktur, soneterapi, akupunktur, irisdiagnostikk, fotsoneterapi osv. for å finne sammenhenger. Etterhvert igangsatte de systematiske sammenlignende studier mellom termograf (varmekamera) og tradisjonelle skolemedisinske diagnosemetoder som røntgen, computertomografi (CT) og magnettomograf (MR). Termografi brukes i dag ved norske sykehus til blant annet brystundersøkelse og undersøkelse av leggsår.

Kopping har lang historie i forskjellige former for østlig medisinsk behandling. Teknikken stammer trolig fra Kina, men den har også vært i bruk lenge i Vesten.

Dyrehorn ble benyttet ved at man trykket dette mot huden og suget luften ut i andre enden av hornet.

 

 

       
                                                                                                  Her brukes varme for å skaffe vacum i koppen

 

 

Tilbake

 

 

 

 

 

 

 

This Web Page Created with PageBreeze Free HTML Editor / Best Web Hosting